Foranledningen var denne: Til Sarpsborg og Borregaard hadde det kommet en ung mann fra Glossop i England, og han hadde i hjemlandet udmerket seg som en lovende fotballspiller.
H.W. Kenworthy var hans navn.
I Sarpsborg var det ingen fotballklubb, så han reiste til Fredrikstad der Fredrikstad Fotballklubb var blitt stiftet i april 1903.
Han ble tatt vel i mot, men en av ildsjelene i FFK, den senere president i NFF, Reidar Berg, mente at det burde bli stiftet en fotballklubb i Sarpsborg også.
Som sagt så gjort. Fotball ble bestilt fra Kristiania, og på ”skoleløkken”, der Kirkegt skole nå ligger, ble det for første gang ”spilt etter regler”.
Allerede samme kveld ble så Sarpsborg Footballclub stiftet med, som det heter i lovens § 1, ”det formål at fremme footballsporten i Sarpsborg og omegn”.
Stiftelsesmøtet fant sted på Heidemanns konditori, som lå på hjørnet av St.Mariegate og Jernbanegaten.
Med stor velvillighet fra Borregaard og direktør Oscar Pedersen, ble fotballklubben tildelt plass til fotballbane på Helgeby, ikke langt fra der den gamle yrkesskolen ligger.
På Helgeby ble SFK’s første ordinære fotballkamp spilt den 10. juli 1904.
Motstander var naturligvis Fredrikstad og om lag 600 tilskuere fulgte det historiske oppgjør, som for øvrig FFK vant 4-0.
Hvilken festivitas som preget disse første fotballkampene, kan man få et inntrykk av ved å lese ”Sarpens” referat fra den første fotballkamp mellom Sarpsborg og Fredrikstad i Fredrikstad midtsommers 1905.
”Fodboldkampen i Fredrikstad i søndags var begunstiget af et deiligt veir. Vaare spillere og en del af klubbens medlemmer reiste ned til Fredrikstad med hurtigtoget. De ble paa stationen modtaget af Fredrikstad Fodboldklub.
Under sine flag marcherede begge klubber til den konservative Arbeiderforenings (!) store, lyse lokaler. Kl. 4 præsis afmarcherede klubberne med musik i spidsen gjennem vestre Fredrikstad til færgestedet. Over elven blev klubbernes medlemmer færget over i en af de store pramme, medens musikken spillede ”Ja, vi elsker”, som samtlige spillere med blottede hoveder istemte. Videre marcheredes gjennem østre Fredrikstad ud paaBarakkesletten.
Paa Barakkesletten samledes en tilskuermasse paa vel 1000 mennesker. Efter endt kamp marcheredes tilbage til vestre Fredrikstad, hvor spillerne med formanden i Fredrikstad Turnforenings velvilje fik andledning til at faa et bad i Turnhallen.”
Allerede i 1904 sa SFK’s formann H.W. Benneche at SFK og FFK burde ta initiativet til å danne Norges første fotballkrets. Veien fra ord til handling var ikke lang. Smaalenenes fodboldkrets ble stiftet 10. juli 1904 med den samme Benneche som formann. Han ble også valgt til visepresident i Norges Fotball Forbund i 1905 og til president året etter.
Opprettelsen av en fotballkrets var viktig. Det tok nemlig mange år før man fikk etablert et godt seriesystem, og kamper innenfor kretsene fikk derfor stor betydning for fotballens utvikling.
Det første Norgesmesterskap ble spilt i 1902 og frem til 1917 var det kun kretsmesterne som fikk delta i Norgesmesterskapet. I løpet av denne perioden nådde SFK cupfinalen to ganger, i 1906 da det ble tap 1-2 for Odd Skien og i 1907 da vi tapte 0-3 for Mercantile.
Det hører med til historien at da finalen ble spilt på gamle Frogner i 1906 var kong Haakon og dronning Maud for første gang til stede på en norsk fotballkamp.
I 1917 ble Norgesmesterskapet åpent, dvs at alle klubber som spilte i A-klassene skulle få delta. I den første åpne sesongen deltok 32 klubber. Finalen gikk i Stavanger og var den første finalen på gress. Her feiret Sarpsborg Fotballklubb en av sine største triumfer med 4-1 seier over Brann Bergen. En av spillerne på mester-laget var Asbjørn Halvorsen. Sarpsborg FK var tidlig ute med å verdsette Asbjørn Halvorsens lederegenskaper. Den senere Tysklands-proffen og generalsekretær i Norges Fotballforbund var sarpingenes finalekaptein, snaue 19 år gammel – den yngste gjennom tidene.
SFK er en av de store i norsk cupfotballs historie. I årene som fulgte nådde man kvart- og semifinalen år etter år, men det var ikke før i 1925 at laget atter spilte cupfinale. Denne gang fikk Brann revansje og vant 3-0 på Fredrikstad stadion. Det gikk 12 år mellom SFK’s første og andre cupmesterskap. I 1929 vant våre gutter 2-1 over Ørn Horten etter ekstraomganger, for øvrig første gang det ble spilt ekstraomganger i en finale. Alf ”Gærver’n” Simensen var den eneste tilbake fra 1917-laget, og en av de nye på laget var syttenårige Harry Yven. Harry er med det tidenes tredje yngste finalist. Han ble cupmester for fjerde gang i 1949, altså med 20 års mellomrom mellom første og siste NM-tittel, noe som er enestående i norsk fotballs historie.
I finalen mot Ørn scoret for øvrig Harald ”Labben” Gundersen finalemål nr 100.
SFK spilte sin 6. finale i 1934, og atter en gang måtte det ekstraomganger til for å kåre en vinner. Kampen gikk i Trondhjem, og motstander var Mjøndalen. Det stod 1-1 til det var kun et par minutter igjen av 2. ekstraomgang. Forbundsledelsen gned seg i hendene med tanke på hva en omkamp ville bety av inntekter. Da var en sarping uheldig og handset på målstreken og dommer Kolbjørn Dæhlen dømte straffe, og Jørgen Hval satte ballen i mål uten tanke på forbundets økonomi. SFK’s lysluggede midtbanespiller Kristian Henriksen, kalt ”Svarten”, var banens dominerende spiller. Kristian ble aldri mester for SFK. Han flyttet et par år senere til Oslo, og ble mester for Lyn både i 1945 og 1946. Kristian spilte 28 landskamper, og er særlig berømt for sitt glimrende spill i VM-kampen mot Italia i Marseille i 1938.
Også i 1935 ble det cupfinale, denne gang i ren Østfold-finale. Kampen som gikk på Sarpsborg stadion endte med en overbevisende 4-0 seier til Fredrikstad. Knut Brynildsen
scoret 2 av målene. Han var da bare 18 år og 3 måneder og er fremdeles tidenes yngste finalescorer.
Det hendte at vi røk ut tidlig i rundene også. En kamp som vårt æresmedlem og klubbens ”grand old man” Arne Eriksen aldri har sluttet å ergre seg over er oppgjøret i 2. runde i 1937 da vi tapte for Berger.
1939 ble et særlig minnerikt årene i klubbens historie. Det var dette året den berømte semifinalen mellom SFK og FFK fant sted, og det så ut til å gå like galt denne gang som i finalen 4 år tidligere. Fredrikstad ledet 3-0 etter 1. omgang!
Det er en mengde historier og anekdoter som er knyttet til denne kampen, sanne eller oppdiktede. I alle fall er det en historie som forteller at en sarping og en Fredrikstadkar møttes i pausen. Under samtalen sa Fredrikstad-mannen at det nok kom til å gå minst 10 år til neste gang SFK slo hans lag. Imidlertid – det utrolige skjedde. SFK snudde kampen og vant 4-3. Etter kampen møttes de naturligvis igjen og sarpingen kunne ikke dy seg: ”Dø, det er fælt sånn som åra flyr nå for tida, gett.”
Seiersmålet ble scoret av SFK’s firedobbelte Norgesmester, Einar Fredriksen. Selv hadde jeg i sin tid gleden av å være en god del sammen med Einar, og det var alltid en fest å høre ham fortelle om seiersmålet. Det ble gjerne litt mer fantastisk for hver gang.
Finalen gikk i Tønsberg mot Oslos nye storlag, Skeid og ble en ny triumf for våre gutter. Harry Yven og Olav Navestad scoret for SFK, mens Skeid reduserte kun en gang.
Harry og Olav delte for øvrig rom, og kvelden før finalekampen ble de sittende og prate litt om hva som skulle til for å vinne. Særlig var Olav glad i å prate, mens Harry helst ville legge seg og sove. Dette merket vel Olav og litt mutt sa han: ”Ja, ja, Harry – når du ikke vil høre på meg, får vi heller legge alt i Guds hender!”
Krigen satte en effektiv stopper for organisert fotball, og det er klart at SFK med sitt unge, talentfulle mannskap ble hardt rammet, sportslig sett.
Årene like etter krigen er kanskje den beste perioden i SFK’s historie. En rekke glimrende spillere, flere av dem spilte på landslagene, gjorde at de blå-hvite i en årrekke tilhørte det ypperste sjikt i norsk fotball. I 1945 ble Norges A-landslag utklasset av SFK med 0-4 innfor nesten 30000 tilskuere på Bislet. På B-landslaget var det i en kamp mot Danmark i 1946 ni sarpinger!
I 1948 møttes SFK og Fredrikstad for andre gang til dyst om cupmesterskapet, og denne gangen trakk sarpingene det lengste strået. I en dramatisk finale dukket Harry ”troll i eske” Yven opp midtveis i første omgang og sendte SFK i ledelsen. Fredrikstad presset voldsomt mot slutten av andre omgang, men en glimrende SFK-keeper John Olsen holdt buret rent.
Året etter var det atter cupfinale – denne gangen mot Skeid. Etter første omgang lå vårt lag under med 0-1, men etter overbevisende spill i de siste 45 minuttene, stod det 3-1 til SFK da dommeren blåste for full tid. Avisene var fulle av superlativer og ”Sportsmanden” hadde denne veldige overskrift: ”Sarpsborg vant kongepokalen på kongelig spill.”
Fire spillerne hadde også vært med å slå Skeid 10 år tidligere, nemlig Olaf Johansen, Finn Moen, Einar Fredriksen og Harry Yven. Også i denne finalen scoret Harry Yven.
I 1950 ble det tap 0-3 for Fredrikstad i semifinalen. Seks ganger har SFK og våre kjære rivaler fra Glommas utløp møtt hverandre i semifinalen, og seieren fra 1939 er fremdeles den eneste vi har fra disse oppgjørene.
I 1951 var vi imidlertid tilbake igjen. I øsende regnvær fikk publikum overvære en velspilt og dramatisk finalekamp mellom SFK og Asker. To ganger hentet våre gutter inn Askers ledelse og da to-måls scorer Ottar Nilsen i 2. ekstraomgang ga sarpingene ledelsen 3-2, klarte ikke Asker å gjøre noe med det.
I denne kampen ble Finn Moen og Einar Fredriksen cupmestere for 4. gang og deler således denne bragden med Harry Yven.
Triumfen i 1951 er foreløpig SFK’s siste. Vi hadde muligheten i 1964, da det ble et knepent 1-2 nederlag for Rosenborg. Etter at Martin Kjølholdt hadde redusert på straffespark presset sarpingene voldsomt mot slutten av kampen, men uten å få nettkjenning.
I 1957 falt SFK for første gang ut av toppserien, eller hovedserien som det het den gang.
I fem sesonger måtte vi spille i landsdelsserien, men mot slutten av denne perioden var det klart at vi hadde et nytt storlag på gang. Ikke minst ble dette tydelig i de dramatiske semifinalene mot Gjøvik –Lyn i 1962. Etter at de to første semifinalene hadde endt 1-1 vant Gjøvik-Lyn det tredje oppgjøret på Bislet med 3-2. Seiersmålet kom på straffespark 2 minutter før full tid.
Mye av æren for de gode sportslige resultater på 1960-tallet må ikke minst tilskrives vår eminente trener i disse årene, Bjørn Spydevold. Bjørn var også trener da SFK spilte i Europacupen i 1970. Vår motstander var Leeds med storheter som Billy Bremner og Peter Lorimer på laget. Etter utmerket innsats ble det et knepent 0-1 nederlag på Sarpsborg stadion. I returoppgjøret på Elland Road bet også guttene godt fra seg. De spilte jevnt med berømthetene helt til mot slutten av kampen da kreftene tok slutt og kampen ebbet ut med 5-0 seier til Leeds. Egil ”Drillo” Olsen, vår sagnomsuste landslagssjef, spilte for SFK i disse kampene og i årene rundt 1970.
Seriesystemet ble forandret på begynnelsen av 60-tallet. Det ble kun en øverste divisjon med 10 lag, og SFK var tilbake blant de store da denne serieordningen startet i 1963
Det har aldri lykkes SFK å bli seriemestere. 3. plassene i 1964 og 1965 er plasseringsmessig det beste klubben har oppnådd.
Ellers hadde vi et jevnt godt lag gjennom hele 1960-tallet og vi tilhørte toppen helt frem til 1972. Da gikk man for øvrig over til 12 lag i den øverste serie, og de tre nederste rykket ned i 2. divisjon. Etter en god innledning sløste vi utilgivelig med sjansene og havnet til slutt 3.sist.
Det ble med kun ett års opphold i 2. divisjon. I 1974 spiste vi atter kirsebær med de store, men dessverre maktet vi ikke å fornye kontrakten.
Dette ble på mange måter innledningen til en vanskelig periode i fotballklubbens historie. I 1974 nådde vi også kvartfinalen i cupen. Så høyt har vi siden aldri nådd.
Vi maktet å spille oss opp på nest øverste nivå både i 1995 og 1997, men uten å makte å stabilisere oss på et så høyt nivå, så fra 1975 må vi nok si at vi i det store og hele har befunnet oss i fotballens bakgård når det er snakk om elitefotball.
For et par år siden deltok vår klubb i samarbeidsbestrebelsene blant Sarpsborg-distriktets fotballklubber, men valgte etter hvert å trekke seg fra dette.
Selv om A-laget til SFK er og skal være klubbens ansikt utad, må det ikke glemmes at en fotballklubb på SFK’s størrelse er mer enn bare førstelaget. Hvert eneste år legger frivillige tillitsmenn og kvinner ned tusenvis av timer i arbeidet med våre yngste. Andre utfører en betydelig innsats når det gjelder å skape et godt miljø og en trivelig atmosfære i og rundt vårt klubbhus på Kurland. Utallige er de timer som frivillige legger ned i dugnader, loppemarked, julemarked og andre aktiviteter til beste for klubben og dens mange virksomheter. Ubetalelig arbeid!
Det var en ukuelig optimisme som drev pionerene for 100 år siden. Mye er forandret siden den gang, men SFK-gløden lever ennå. Det er en stor arv vi har å forvalte.
Mer om Sarpsborg FK finner du her
SFK’s A-landslagsspillere:
Andersen Knut (1)
Andresen Hjalmar (6)
Andresen Willy (6)
Eide Gunnar (1)
Eriksen Arne (1)
Fredriksen Odd (1)
Gundersen Harald (2)
Gustavsen Erling (1)
Halvorsen Asbjørn (19)
Hansen Alf (1)
Hansen Asbjørn (52)
Hansen Gunnar (7)
Henriksen Kristian (28)
Holm Per (17)
Jamissen Karl (3)
Kjølholdt Martin (2)
Klavestad Bjarne (2)
Kure Harry (16)
Lindberg Erling (1)
Løkkeberg Anton (1)
Moen Finn (10)
|
